Etter at rotorbladene hadde svisjet fra seg klatret fire personer ut fra helikopteret og gikk mot hovedinngangen på hotellet. Der sto presidenten, presidentens sønn, sikkerhetssjefen og politimesteren i Ringerike og ventet. Det lot ikke til at Fonja og fanejunker Gørrisen var arrestert, men begge så rare ut i ansiktet. Piloten og en sivil politimann dannet baktroppen.
- Fonja, begynte presidenten, men Fonja bare løftet den ene hånden og gikk forbi ham inn i resepsjonen.
Etter en halvtime kom alle ut fra møterommet, stemningen var behersket, om ikke lystig.
– Hvor er Behnte og Banjo, undret Fonja og så seg rundt. Sjåføren som hadde kjørt jentenes bil reiste seg fra en sittegruppe i resepsjonen. – Eh… jeg kjørte dem til Eggemoen like etter at vi kom til hotellet, sa han. De skulle visst på en slags konsert. Han pekte på en diger plakat på oppslagstavla. Sjåføren var en røslig kar i femtiårsalderen og rødmet som en tomat. – Jeg visste ikke…. Stemmen døde da han fikk Fonjas iskalde blikk på seg. – Hent dem øyeblikkelig, sa hun, og sjåføren nærmest galopperte ut gjennom hovedinngangen.
I Oppegårdshytta hersket den reneste idyll. Det spraket i peisen, det var godt og varmt og alle fire hadde gjennomdiskutert det lille dramaet det hadde vært med på. – Også presidentfrua da – fru Fonja! Mamma Petra ristet på hodet, og mente at dette måtte få et gedigent etterspill. Erstatning for tort og svie, og det ene med det andre. Bamzen var enig på sin egen ettertenksomme måte, mens Triangelspillersken bare satt og stirret drømmende ut av vinduet. – Lurer på hva Hildebrandt har med dette å gjøre, han må ha vært under et forferdelig press. Det kan ikke ha vært lett å vokse opp her i huttaheita – med den faren og DEN mora!
Trolldeigfantomet blandet seg ikke inn, som vanlig. Han satt ved kjøkkenbordet, i full gang med å modellere en tro kopi av presidentens emblem. Det var bare så lekkert.
Så vibrerte det i Bamsens telefon, og Fairytales dominerte lydbildet i hytta noen sekunder. Bamzen trykket på den grønne knappen og presenterte seg. Så ble han helt stille. Lenge. – Det var presidenten, sa han etter at samtalen var avsluttet.
