av Stjordal1 | 25/03/2010  

Luemysteriet del 11 (Påskekrim)

heli

Fonja og Gørrisen åpnet døra til utedassen. Jobben kunne begynne. Til sammen 36 skinnende blanke blikkesker – pluss en herpet – ble forsiktig plassert bak i Hummeren. – Hvis ikke dette funker, emigrerer jeg, utbrøt Fonja, da de i høy fart kjørte i retning Stikkelsbærdalen. Gørrisen sa ingen ting, men koblet inn handsfree’en og ringte til sin kjødelige bror Waldemar med en kortfattet instruks vedrørende Oppgårdfamilien.

Fonja begynte plutselig å le. – For en familie du har! Og for noen navn! Waldemar! Hildebrandt! Snøsen! Snøsen!! Hva var det kona til Waldemar het igjen? Sylfidia?
Gørrisen selv hadde skiftet etternavn fra Snøsen til Gørrisen etter et par uheldige transaksjoner i ungdommen, og kommenterte ikke presidentfruas harselas. Han orket i hvertfall ikke å minne henne på svigerinna sitt egentlige navn. Som faktisk sto i sterk kontrast til damas fasong.

I Oppgårdhytta hadde stemningen sunket under nullpunktet. De satt bare og stirret ut i lufta. De ville ikke en gang bli med på en turnering i Gris. Bare for å korte tiden, som mamma Petra sa. Triangelspillersken hadde lest høyt fra fjorårets hyttebok, men det som den gangen hadde vært utrolig kvikt og velformulert, fortonte seg nå som det reneste dill.

Etter en liten time hørte de den velkjente lyden av Hildebrands lastebil, og etter noen spennende minutter ble døra låst opp. En fortumlet og nærmest snøblind familie ravet ut på tunet. Hildebrant sa ingen ting, men satte i gang med å buksere snøfreserne opp på lasteplanet Etter et keitet forsøk på å si ha-det, kjørte han avgårde. Triangelspillersken som svermet litt for sin barndoms ferievenn, så langt etter bilen, mens Trolldeigfantomet krafset til seg kofferten med ”materialene”, og stormet inn i hytta. – Ja ja, sukket Bamzen.

På Klækken hotell var det fullt kaos. Presidenten hadde etablert et kommandosenter i det største møterommet, politi fra Hønefoss hadde stilt opp, og et helikopter var rekvirert. Presidentens sønn Martin Ludvig måtte forklare seg om og om igjen. Verken kortesjens sikkerhetssjef, politimesteren i Hønefoss og presidenten ga seg. Kunne Martin Ludvig ha misforstått? Hadde Fru Fonja virkelig planlagt en massakre på fjellet?

Martin Ludvig var illrød i fjeset. Det hele var jo så enkelt. Og uforståelig. Han fortalte enda en gang at han hadde overhørt en samtale mellom sin mor og fanejunker Gørrisen like før de hadde kjørt av gårde i Hummeren.

– De snakket om et komplott, og nedgravde eksplosiver ved presidenthytta. Jeg fikk ikke med meg alle detaljene, men jeg har aldri sett mamma så alvorlig og hemmelighetsfull ut før.
Den sterkt overvektige mobiltelefonselgeren tørket svetten og stirret fortvilt på tilhørerne sine. Trodde de han satt og tullet? Fantaserte? Og hadde det virkelig klikka for mamma?

Lyden av helikopter fikk alle til å se ut av vinduet.

Tips oss hvis dette innlegget er upassende

Det nærmer seg nok et komplott innen utedassens nære omkrets.

Det er ikke “Utedassens Venner” som skal til pærs vel?

Ikke i denne omgangen, “tror” jeg:-)

Tips oss hvis denne kommentaren er upassende

Kategorier

Tips oss hvis denne bloggen er upassende

Denne bloggen blir ikke forhåndsredigert av VG Nett. Bloggens eier står ansvarlig for alt innhold.
Ingenting varer evig og nå er vi dessverre ved veis ende. VGB er lagt ned og vil ikke komme tilbake.
VG Blogg var en tjeneste levert av VG Multimedia AS. Henvendelser rettes til: Magne Antonsen
Ansvarlig redaktør/Administrerende direktør: Torry Pedersen
Redaktør digitalt Espen Egil Hansen. Redaktør avis: Helje Solberg. Politisk redaktør Hanne Skartveit
Digital direktør: Jo Christian Oterhals. Sentralbord VG: 22 00 00 00