På tunet foran Oppegårdhytta hadde alle bevegelser stivnet. For der sto presidentfrua i egen høye person sammen med den meget kjente og utilnærmelige fanejunker Gørrisen. – Onkel Gørra…. Hildebrandt forsøkte seg igjen. – Hold kjeft, gutt, glefset fanejunkeren og veivet med et våpen. – Alle sammen – marsj inn i hytta. NÅ! Ikke du, Hildebrant. Du står her.
Den alltid så muntre Petra Oppegård forsøkte seg med en spøkefull protest, men Fonja avbrøt henne. – Vær så snill, gjør som han sier, så går dette bra. Vi vil forklare alt så snart vi kan, sa hun og ledet an mot hytta. Etter fem minutter var Oppgårdfamilien innelåst i den iskalde hytta. Alle mobiltelefoner var samlet inn og både Gørrisen og presisdentfrua hadde forsikret seg om at hytta var uten strøm og andre smarte løsninger. Inne i hytta rådet en uvirkelig stemning. Mamma Petra lurte på om dette kunne være et opplegg a la ”Lurt av Karlsen”, men fikk ingen respons. Trolldeigfantomet begynte å gråte. Alle varene var jo fortsatt i bilen, trolldeigkofferten inkludert. Bamzen mante alle til å ta det med ro, og etterhvert senket stillheten seg i den kalde hytta.
Ute på tunet hadde Gørrisen en jobb å gjøre med slekta. – Kjære nevø, sa Gørrisen, og satte øynene i Hildebrandt som hadde stått som en statue under hele prosessen. Nå våknet han med et rykk. – Pappa kommer, stammet han. – Når som helst.
Gørrsien og Fonja vekslet blikk. Han husket at han nesten hadde kollidert med en Landrover ved utkjørselen hjemme hos Waldemar.
– Nå skal du høre her. Gørrisen la armen fortrolig om skuldrene på den skremte slektningen. – Sett deg pent inn i bilen og kjør hjem. Når du møter pappa får du ham til å stoppe, og så kjører dere hjem og venter på nærmere beskjed. Dette er viktig både for din og Oppegårdfamilien sin sikkerhet. Si mist mulig til mamma og pappa. Jeg ringer dere om senest en time. Dette er alvor!
Så snart Hildebrandt hadde kjørt gikk de mot utedoen.
Kortesjen med presidentens bil hadde nettopp passert Hønefoss, og Martin Ludvik hadde endelig greid å fange presidentens oppmerksomhet. Presidenten lyttet med stigende uro. Så snart han forsto alvoret slo han alarm. Hele kortesjen stoppet ved første avkjøring, snudde og satte kursen mot det kjente konferansehotellet Klekken, som ligger noen kilometer sør for Hønefoss.
I bakerste bil satt presidentens svigerdatter Behnte Arild og den danske presidentdattera Banjo og bælmet bittert dansk brennevin. De var forlengst hinsides fnisestadiet. Da kortesjen rullet inn foran hotellet, satte Behnte i et vilt hyl. – Se, skrek hun, og pekte på noen digre plakater. – Se! Se! Se! Og Banjo så. Og forsto. Det var et stort stevne for hard core human-etikere på Eggemoen i kveld, og Grand Prix-yndlingene Keep of Kalessin sto for underholdningen under kaffen.
