Det hørtes et avsindig brak fra naboleiligheten. Hele familien styrtet til vinduet og alle skjønte hva som hadde skjedd. Naboen, som er Brann-tilhenger, hadde kastet ut den digre sølvblanke 32-tommeren tvers gjennom stuevinduet, og ned i Rhohodohododendronbusken. Jeg ringte på, etter en stund hørtes subbende skritt. Der sto han med forgrått fjes og store tomme øyne og bare stirret på meg.
- Med respekt å melde, hadde det ikke vært bedre å kaste ut heimbrentsanlegget i stedet? Samt melde seg inn i Kjernen? (Jeg måtte bare pirke litt i såret.)
På et øyeblikk endret ansiktet hans seg fra gustent gult til Brann-rødt og han kastet seg skarrende mot meg og flekket de gule hestetennene.
Jeg rakk så vidt å berge meg i sikkerhet bak min egen entredør. Etterhvert opphørte lyden av de hamrende knyttnevene, og han subbet inn i sin egen leilighet og lukket døra med et stille knepp.
Etter at politiet hadde hentet ham, senket roen seg pånytt over vårt hyggelige nabolag. Kun et enslig “Å hei å heiåhei å hå-ååå” hørtes fra naboblokka. Årets artigste bykamp var over for denne gang.
Inspirasjonen er hentet fra dette innlegget av Den åndsomme rytter:
